Forskjeller mellom pårørendeHvem man er pårørende til

Dessverre opplever pårørende at deres kjønn, alder og etnisitet kan påvirke hva slags hjelp og forståelse de får fra samfunnet rundt seg.

For eksempel forventer vi ofte mer av kvinnelige pårørende. Samfunnet er mer vant til at kvinner påtar seg omsorgsarbeid og derfor blir ofte innsatsen tatt for gitt av både helsepersonell og arbeidsgivere. Som om det var en del av “arbeidsbeskrivelsen” til å være kvinne.

Ikke bare får kvinner mindre skryt, forståelse og oppmuntring for arbeidet de gjør. Enkelte studier har vist at man som kvinne at det å ha “feil kjønn” også kan utløse mindre hjelp fra helseapparatet rundt.

Kjønn, alder og etnisiteten til den pårørende får alt for hva slags hjelp og støtte de får.

Se hva pårørende selv har sagt til oss i Pårørendeundersøkelsen:

Kvinner får sjeldnere tilbudt hjelp og støtte sammenlignet med menn som står i samme situasjon. Dette til tross for at det faktisk er kvinner som tar på seg flest oppgaver som pårørende.

Vi er nok alle mer vant til å se for oss kvinner i omsorgsroller, men det betyr ikke at kvinner av den grunn har mer kapasitet eller er bedre til å gi omsorg enn menn.

Det er lett å glemme at blant de 800 000 pårørende i Norge, er man av dem unge. For mange unge kan det være spesielt vanskelig å prate om hvordan de har det hjemme. Om man vokser opp i en pårørenderolle kan man bli godt trent til å sette sine egne behov til side og late som at alt går bra.

Dessverre betyr dette at de ofte blir oversett og glemt når vi prater om pårørende. For der voksne i mange tilfeller kan ta en prat med arbeidsgiver for å få mer fleksibilitet på jobb, er det ikke alltid like enkelt å gjøre det samme med en lærer.